Krimalfabet

Det finnes en bokstav for alt, også krimhelter enten de fiktive eller ikke. Dette alfabetet tar utgangspunkt i nyere krimbøker, men tar også små tilbakeblikk i tid. For det kan bevises at verdens aller første rendyrkede krimroman ble forfattet av en nordmann. Ta gjerne opp stafettpinnen og lag ditt eget alfabet med dine helter!

A-gruppen ledes av Paul Hjelm og holder til i Stockholm og er politiets spesialenhet for voldsforbrytelser av internasjonal karakter. Den ble etablert av forfatternavnet Arne Dahl på slutten av 1990-tallet. Forfatter er den tidligere journalist, redaktør og kritiker Jan Lennart Arnald, som også har et forfatterskap under eget navn. Han skrev under hemmelig identitet i fem år, og ser på krimsjangeren som en form for terapi mot voldssamfunnet rundt ham. Serien er på ti bøker.

Bygdekrim skrives på nynorsk. Kolbjørn Hauge gjorde det fem ganger. Rune Timberlid gjør det. Det er en egen sjanger å skrive stor krim fra små forhold. Kolbjørn Hauge brukte ulike steder på Vestlandet, blant annet Ryfylke. Rune Timberlid og hans Rolf Randen holder seg i Førde-området. Det gir ofte bøker en ekstra dimensjon å legge krimhandlingen til et oversiktlig bygdesamfunn. I en by kan folk leve så anonymt at selv ikke naboen kjenner dem. I en bygd er ikke det mulig. Folk vet.

Chicago kan sies å være fødestedet til den hardkokte detektivromanen, i all fall for mannen som først skapte den. Raymond Chandler ble født i Chicago i 1888 og bestemte seg for å bli forfatter da han fikk sparken fra et oljeselskap. Firmaet skal ha blitt lei drikkingen hans, det høye fraværet og hans utrettelige jakt på damer. I intervju har han senere sagt at han slet i fem måneder med en krimnovelle på 18.000 ord som han til slutt fikk solgt for 180 dollar. Chandler var 51 år gammel da han romandebuterte med ”The Big Sleep” i 1951. Hans gjennomgangsfigur er Philip Marlowe, som selv holder til i Los Angeles.

Donna Leon har gjort Venezia kjent for mer enn Markusplassen, gondoler og kanaler. Den amerikanske forfatteren har gjort suksess med sin serie om commissario Guidio Brunetti, som hun har skrevet elleve bøker om. Et kjennetegn for serien er at krimplottet fremstår som mindre viktig enn den italienske hverdagen med sine lange lunsjer og håpløst byråkratiske irrganger som også bremser en førstebetjent. I Leons Venezia er det ingen åpne dører som slås inn.

Erica Falck sitt Fjellbäcka er blitt et populært stoppested for turister, spesielt for tyskere. Det lille stedet ligger på den svenske vestkysten, en drøy times kjøretur fra Strømstad. Turister kan få guidet tur til åstedene i de åtte bøkene Camilla Läckberg har skrevet fra stedet, men det stopper ikke der. Guiden viser også hvor seriens hovedpersoner, Erica og politimannen Patrick, hadde sitt første stevnemøte.

Facebook gjør det lettere for forfattere å ha kontakt med leserne sine, men det stopper ikke der. Lucinda Mørk ble medlem i 2009 og har 108 venner, og legger i profilen ikke skjul på at arbeidsforholdet hennes er ganske så komplisert. Lucinda er krimhelten til forfatterduoen Christopher Grøndahl og Arne Svingen. Hvorfor arbeidsforholdet er vanskelig? Slikt skjer når en politikvinne forsyner seg av et beslag amfetamin selv om det er for å holde ADHD-en i sjakk under etterforskingen av et drap.

Grøssende gode dansker er det blitt flere av bare de siste årene. Anna Grue er en av de nye danskene som høster gode kritikker med bøker som ”Judaskysset” og ”Kunsten å dø”. Hun har bakgrunn fra presse og reklame, og har planlagt ti bøker i serien om reklamemannen Dan Sommerdahl. Øverst på salgstoppen står Jussi Adler-Olsen og bøkene hans om avdeling Q. Andre sterke danske navn er Suzanne Staun og Elsebeth Egholm. Firkløveret viser at dansk dynamitt ikke lenger er ensbetydende med fotball.

Hieronymus Bosch er med årene blitt bedre kjent som krimhelt enn som maler, men den virkelige personen og krimhelten står kanskje ikke så langt fra hverandre som du skulle trodd. Maleren levde fra 1450 til 1516 og er pennen bak maleriet som skildrer de syv dødssyndene. Forfatter Michael Connelly har oppkalt krimhelten Harry Bosch etter maleren, og bruker også det som et element i noen av de 19 bøkene han har skrevet om politimannen i englenes by.

Island har mer å by på en vulkaner og varme kilder. Islandsk krim er i ferd med å bli et eget begrep. Forfattere som Arnaldur Indridason og Yrsa Sigurdardottir mørklegger minst like mye av øyen som det asken fra et vulkanutbrudd kan klare. Indridason skriver om en ensom og utradisjonell politimann i Reykjavik, mens Sigurdardottir lar også andre enn levende stemmer slippe til i bøkene sine.  Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med grøsseren ”Jeg vet hvem du er” som ble utgitt på norsk i 2012.

Jo Kaasa har siden 1999 patruljert gatene på Majorstua i Oslo. Den uniformerte politibetjenten er den som trekker ut sperrebånd på åstedet, og slipper etterforskerne til. Forfatter er tidligere førstebetjent Bjørn Bottolvs som skildrer politilivet på realistisk vis. Han skrev de første to bøkene i serien om Kaasa mens han fortsatt jobbet i politiet, men har ikke sluttet å skrive etter at han ble pensjonist. Årets krim Med ansikt mot døden er den tiende i serien.

Kjell Ola Dahl har levert sterkt som krimforfatter i serien om Frank Frølich og den alltid hostende Gunnarstranda. Den første i serien hadde tittelen ”Dødens investeringer” og utkom første gang i 1993. Den innledet ironisk nok det som skulle bli en bølge av politiromaner i Norge.

London er mer enn Jack the Ripper og Sherlock Holmes.  Det er ingen by i verden har måttet leve med så mange drap og forbrytelser som London. På listen over krimforfattere som har valgt London som åsted finnes blant annet: Agatha Christie, Dorothy L. Sayers, P. D. James. Den mest berømte adressen er Baker Street 221 B, der forfatter Sir Arthur Conan Doyle lot Sherlock Homes flytte inn i 1886. Den originale viktorianske bygningen som stod der da Holmes regjerte er i dag revet, men det finnes et Sherlock Holmes-museum i Baker Street 239.

Mauritz Christopher Hansen (1794 – 1842) skrev vår aller første krimroman, og han gjorde dette to år før Edgar Allan Poe utga Mordene på Rue Morgue som regnes som verdens første krimforfatter. Hansen lanserte også den første kvinnelige krimhelten. Unge Petra løste to mord i 1836. Tittelen var Jotulstoppen.

Navnevalg volder ikke bare hodebry for nybakte foreldre. Også krimheltenes navn må sitte slik at leserne lett husker dem. Forfatter Gjert Nygårdshaug har levert en sterk søknad til prisen for originalitet med sin romanfigur Skarphedin. Kanskje ikke så rart at krimserien hans er en av få norske uten forankring i virkeligheten, men mer et eventyr med arkeologiske undertoner som kan minne om Indiana Jones.

Oslo har sin egen bydel med krimforfattere. Eller hva sier du til å møte Tom Egeland, Eystein Hansen, Knut Lind, Asle Skredderberget og Dagfinn Eggen på samme skjenkested? Det skjer bare på lokalpuben på Nordstrand, der alle bor. Og historien slutter ikke der. Gjengen har dannet egen klubb som de kaller Riverton avd. Nordstand, og det ryktes at heller ikke Birger Baug er mange gater unna.

Phyllis Dorothy James er synonymt med påskekrim for de fleste av oss. En rekke av den britiske forfatterens bøker om Scotland Yard-etterforsker Adam Dagliesh er filmatisert, og har i flere tiår bidratt til mer enn et påskegrøss. P. D. James utga den første krimboken i serien i 1962, og det er i alt kommet 14 bøker om den alltid like korrekte Scotland Yard-etterforskeren som selv skriver dikt på fritiden.

Quentin Patrick er et pseudonym som skjuler fire engelske forfattere. Disse er Hugh Callingham Wheeler, Richaard Wilson Webb, Marsha Mott Kelley og Mary Louise White Aswell. Samarbeidet begynte i 1931, og daa under navnet Q. Patrick. Eneste begrunnelse for Q-en var at det var en uvanlig bokstav å bruke. De fleste av bøkene i den prisbelønte serien er skrevet av de to mennene alene.

Radioteaterets far trenger ingen nærmere presentasjon. Nils Nordberg er født samme år som Varg Veum, men krimeksperten har lest mer enn krim fra Bergen. Øverst på Nordbergs egen ti på topp liste står Sherlock Holmes romanen ”Hunden fra Baskerville” . Nummer to er ”Jernbanevognen” av Stein Riverton, tett fulgt av ”Den lange søvnen” av Raymond Chandler.

Svend Foyn i forfatter Jan Mehlums penn er en plage for politiet i Tønsberg. Advokaten har gjort det til en egen sportsgren å være på galt sted til gal tid. Ofte sammen med St. Bernardshunden Hulda og en gammel Jaguar. Sosiologen Mehlum, som fikk Rivertonprisen i 1998, tar utgangspunkt i virkelige saker når han skriver.

Tartan Noir er kallenavnet til dyster, skotsk krim. En av de fremste eksponentene kan du i år møte under krimfestivalen i Oslo. Hun heter Val McDermid og hun utga sin første krim i 1987. Siden den gang har hun plusset på med 28 nye bøker. McDermid sier selv at hun lærer mye om samfunnsforholdene i andre land av å lese krim fordi forfattere er flinke til å bruke krimromanen til å skildre om samfunnet de lever i.  Et annet sterkt skotsk navn er Ian Rankin, og han forklarer selv krimbølgen fra Skottland med at land som er mørke halve året har sterke fortellertradisjoner.

Utbygging skjer også i bokform. I alle fall når du skriver krim fra små forhold. Knut Faldbakken forlenger veier eller bygger en ekstra etasje eller to på bygårdene for at åstedene i krimserien om Jonfinn Valmann på Hamar faktisk ikke skal være et sted der bor folk. Knut Faldbakken debuterte som krimforfatter i 2002. Hans andre forfatterskap strekker seg flere tiår tilbake.

Varg Veum er den eneste detektivhelt som har vunnet Rivertonprisen. Bergenseren med eget kontor på Strandkaien fylte 70 år i fjor og har fått lov av forfatter Gunnar Staalesen til å leve et helt voksenliv mellom permene. Ved inngangen står detektiven i bronse. Privatdetektiven er ikke like gammel i bøkene som på papiret fordi handlingen der ligger litt etter i tid. Den alkoholiserte privatdetektiven har avslørt drapsmenn i 18 bøker. Han er likevel ikke alene om å leve lenge mellom permene. Jon Michelet skapte sin Vilhelm Thygesen  to år tidligere, men Michelet har så langt ”bare” levert tolv bøker i serien.

William Wisting etterforsker ikke bare fiktive drap. I debutboken ”Nøkkelvitne” fra 2004 er basert på  et av de mest bisarre og brutale drap i norsk kriminalhistorie. Saken  forfatter Jørn Lier Horst utgangspunkt i skjedde i Stavern i desember 1995. Da ble 71-årige Ronald Ramm funnet ihjelslått i sitt eget hjem. Boken førte til at det kom inn nye tips i drapssaken. Tipsene ble fulgt opp av politiet, men selv om det førte etterforskningen fremover er det ikke tatt ut tiltale mot noen.

X-faktoren er ofte hvilke drapsvåpen som er brukt. I ”Rødstrupe” forvirret Jo Nesbø politiet ved å la våpenet være en tyskprodusert rifle fra krigens dager som det ikke er mulig å få kjøpt. På den helt andre siden av skalaen står G. W. Perssons grytelokk som han brukte til å ta livet av dragen med. Du skulle kanskje tro at bergenske forfattere ville gripe til paraplyen, men det er bare i spionbøker paraplyspisser er brukt som drapsvåpen og da ved hjelp av giftampuller. I virkeligheten er paraplydrap enda sjeldnere. Det eneste som er kjent skjedde faktisk i bergensområdet i april 1918, da to menn slåss og den ene ble stukket i øyet ved et uhell.

Ystad er kjent for brutal kriminalitet.  I alle fall i bokform. Den vesle byen i Sør-Sverige har i underkant av 20.000 innbyggere,  men den som drar mest turister til byen er Kurt Wallander. Det finnes eget kart som viser åstedene til Henning Mankell, og et av de første stoppestedene under en byvandring er gjerne Lille Norregate der en kollega av Wallander ble drept i boken ”Et skritt etter”. En annen viktig adresse er Mariagatan 10 der Wallander selv bodde. Men kaller du byen et lite høl får du også Rivertonprisvinner Torkil Damhaug etter deg. Han har sommerhus der. Hvis du først vil se omgivelser for fiktive drap er det ingen grunn til å nøye deg med Ystad, høl eller ikke. Boken ”Following the Detectives – Real Location in Crime Fiction” som ble utgitt i 2010 tar deg med til byer i en rekke land.

Zöe Ferraris gir krimlitteratur en stemme fra Midtøsten. Den amerikanske forfatteren har bodd to år i et tilslørt samfunn sammen med sin mann som er av beduinslekt, og hun bruker krim til å skildre et samfunn der både menn og kvinner lider under de strenge reglene for samvær. Den første boken heter ”Rød sand”, og her får du møte et overklassemiljø i Saudi-Arabia du sjeldent ellers leser om. Bok nummer to utkom i 2011 og har tittelen ”Bak sløret”.

Æres den som æres bør. Da amerikanske krimforfattere i 1995 skulle kåre tidenes beste krimbøker, var hele syv av bøkene på topp ti-listen utgitt før andre verdenskrig. Helt på topp stod Sherlock Holmes-mysteriene. Andre favorittforfattere var Dashiell Hammett, Josephine Tey, Wilkie Collins og Daphne de Maurier. De eneste forfatterne i moderne tid som ble vunnet verdig en plass blant de ti største var Scott Turow og John le Carre. Spør du norske krimforfattere, er det mange som rangerer amerikanske James Lee Burke svært høyt. Burke skriver krim fra New Orleans. En av de siste begynner da orkanen Katrina treffer byen.

Ødipus Rex. Kong Ødipus. Dette greske dramaet av Sofokles er av mange regnet som det aller første skikkelige krimdrama. For oversatt til krimspråket dreier denne historien seg om en som får etterforsket et drap han selv har begått, uten å vite at det er han som er den skyldige. Stort bedre kan du ikke løse utfordringen med overraskende løsning. Helten blir iallfall dødelig overrasket.

Åke Edwardson har satt Gøteborg på kartet. Han har skrevet ti bøker om politimannen Erik Winter, og flere av disse er kåret til årets beste svenske krimroman. Første bok ble utgitt i 1997 og het ”Dans med en engel”. Serien byr på ramsalt samfunnskritikk. Åkes bøker kan derfor også stå som eksempel på at Sjøwall & Wahlöös tanker lever videre i beste velgående og nok også kommer til å gjøre det i overskuelig fremtid. Det svenske paret reformerte krimlitteraturen med serien om Martin Beck og politikollegaene hans, og viste at krim også kan brukes til å speile sjuke sider i et samfunn.  Og da er ikke engang Milleniums-triologien til Stieg Larsson nevnt…

Kilder: Stavanger Aftenblad, Aftenposten, Bergens Tidende, Dagbladet, Dagsavisen, Fædrelandsvennen og VG.