Sommer er lesetid også for meg. Da min kommende krimbok, Ulmebrann, gikk til trykk for en måned siden, kunne jeg endelig begynne å lese andres krimbøker. Her er mine tre krimfavoritter:
1. Sølvi Jacobsen, Big Time Trøbbel
Sølvi Jacobsen har lang fartstid som krimredaktør, men hun skriver også selv. I denne novellesamlingen har Sølvi samlet noveller som tidligere har vært publisert i ukeblader. Historiene er finurlige og overraskende, og viser at Sølvi Jacobsen til fulle behersker novellesjangeren. Den røde tråden er kvinner som blir utnyttet av menn. Som Connie som er Det perfekte offer i den første novellen. Eller er hun ikke det? Og Rikke som drar til fjells i Fred og ingen fare og får det alt annet enn fredelig. Eller Meredith som i tittelnovellen Big Time Trøbbel oppdager at mannen har tuklet med bremsene på bilen hennes.
I Finanskrisen møter du Ingunn, som sitter alene igjen med eks-gubbens regninger som hun er ansvarlig for. Det hagler med post fra Satans Innkrevingssentral (nei, ingen skrivefeil) og inkassoselskapet Gotherr:
Ingunn grøsset og så for seg en bedrift utelukkende bestående av ansatte gother med likhvite ansikter, svarte øyne og hår som draperte tepper over kister, folk som siklet når de skrev ut dødsdommen til ulykkelige gjeldsofre som henne selv.
Selvsagt betaler ikke Ingunn. Hun gjør noe helt annet, men det må du lese selv. Sannsynligvis vil du også flire for deg selv og nikke anerkjennende. Det er i alt syv noveller i samlingen som på forsommeren ble utgitt som ebok, og som egner seg ypperlig som lettfordøyelige avbrekk nå på sensommeren. Sølvi Jacobsen viser at krim ikke trenger være bloddryppende for å underholde. Her er det ingen mannlige etterforskere med ødelagte forhold bak seg og en hang til whisky og depresjon.
2. Belinda Bauer, Snap (Bristepunktet)
Jeg leser gjerne engelskspråklig krim på originalspråket, selv om boken også er oversatt til norsk, slik denne er. Snap snublet jeg over på salgsbordene til Waterstones i Putney utpå nyåret, men det var først under årets sommerferie på Geilo at boken ble åpnet. Snakk om skivebom å la den ligge! Snap er en av de beste bøkene jeg har lest de siste årene. Den overrasker og den utfordrer.
Belinda Bauer slo gjennom internasjonalt med debutboken Blacklands i 2011, der 12 år gamle Steven leter etter stedet onkelen ble begravd som barn av en seriemorder. I Snap er det en annen ung, sår stemme leseren får møte.
Jack er elleve år og eldstemann i en søskenflokk på tre. Det er han som får ansvaret da bilen moren, som er høygravid, kjører bryter sammen på motorveien, og hun må gå for å finne en nødtelefon. Morens tanke er at Jack skal passe småsøknene i toppen en time, men hun kommer aldri tilbake. Jack tar småsøknene med seg og går på leting etter moren. Det er steikende varmt, og tungt å bære lillesøster på to år. Bilene som kjører forbi søskenflokken senker ikke farten, og det er bare en forsmak på de vanskelige årene som skal komme. For det er ikke bare bilistene som kjører forbi. Faren takler heller ikke tapet, og en dag forlater ham dem også.
Jack tar fortsatt ansvar. Han klarer å holde skjult at søsknene bor alene, og han forsørger dem med å begå innbrudd. Ingen av søknene går på skole. Ingen spør etter dem. De er glemt av storsamfunnet frem til den dagen Jack snubler over kniven han er overbevist om ble brukt til å drepe moren hans og hans ufødte søster.
3. Steve Cavanagh, Thirteen
Eddie Flynn er på ingen måte en A4-advokat, men det er heller ikke drapssaken han lar seg overtale til å bistå i. Ikke fordi det er en filmstjerne som er anklaget for dobbeltdrap, men fordi den virkelige morderen sitter i juryen.
Det er utgangspunktet for et forrykende thriller og et rettssalsdrama som til tider minner litt om Michael Connellys Betongblondinnen. Thirteen ble også kjøpt i England, og Steve Cananagh var et helt nytt navn for meg. Men snakk om lykketreff! Thirteen er en slukebok i ordets rette forstand.
Cavanagh driver historien frem gjennom to høyst ulike fortellerstemmer, advokatens og morderens. Leseren får ta del i morderens forberedelser, fra han på snedig vis gjennomgår postsekken med juryinnkallelser og til en rettssak han tror vil være plankekjøring.
Lenge ser det også slik ut. Eddie Flynns klient nekter for drap, men lyger om noe. Det ser ganske så svart ut frem til Eddie oppdager at DNA på en dollarseddel funnet i munnen til en av de drepte tilhører en drapsmann som ble henrettet mange år før seddelen ble trykket.
Cavanagh har et drivende tempo og en plottmester av de sjeldne. Her blir leseren både revet med og revet overende. En absolutt krimfavoritt!
I ettertid har jeg oppdaget at de to første bøkene om Eddie Flynn er utgitt på norsk som ebøker, under titlene Tilståelsen og Forsvareren. Snart skal de også leses.